Changing times

Klesstilen min endres, håret mitt endres, jeg endres. For kort tid siden var jeg til frisøren. Det skulderlange håret ble halvert. Jeg var fornøyd, men det tok ikke mange dagene før det hele ble et irritasjonsmoment. Ikke får jeg til å style og rufse det slik jeg vil så jeg går rundt å føler at jeg ser idiotisk ut på håret. Til uka som kommer skal ei venninne halvere lengden nok en gang. Det er hvis hun sier ja, hvis hun har tid. Hvis ikke er det opp til meg å prøve å fikse det.. Hvor vanskelig kan det være, sant? :p
Hvor langt denne endringen går har jeg ingen anelse om, men jeg har på følelsen at den er positiv. Jeg føler meg i allefall bedre, mer komfortabel. Kanskje dette er den virkelige meg som kommer frem. Jeg er lei av å bli dømt nord og ned uansett hva jeg gjør. Byen jeg bor i har gjort noe med meg. Jeg tar ikke i mot dritt lengre. Den muren jeg har bygd rundt meg har óg blitt endret. Jeg kommer nok aldri til å stole på mennesker helt uten videre, men jeg har blitt litt bedre til å gjennomskue dem. Bedre til å se hvem de egentlig er. Det er vel nå jeg kommer frem fra denne masken som jeg har gjemt meg bak i så mange år. For et rotete innlegg. For et rotete hode jeg har i dag. Skylder på at klokka nettopp har runda 02, og går å legger meg før jeg sovner i godstolen.